Bokmålsordboka
dokkemann, dukkemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dokkemann | dokkemannen | dokkemenn | dokkemennene |
| en dukkemann | dukkemannen | dukkemenn | dukkemennene |
Betydning og bruk
dokke (1, 1) som forestiller en mann